Bålpannegudstjeneste ved Ruth Ingeborg Sveinsdotter
Kapellan Ruth Ingeborg Sveinsdotter ledet bålpannegudstjenesten, organist Per Karang spilte og flere frivillige bidro til at det ble nok en hyggelig stund sammen utenfor Snarøya kirke. Det var mye å feire denne søndagen. Med både morsdag, valentines og fastelavn.
Søndagens preken av kapelan Ruth Ingeborg Sveinsotter på Fastelavnssøndag kan du lese her.
Dagens offer går til menighetens gatebarnprosjekt i Etiopia, som er knyttet til organisasjonen Gatefolket. Du kan gi din gave på Vipps til 16152. Merk gaven med "Gatefolket" God søndag!
Preken fastelavn 2021
Det er bare tre dager igjen til askeonsdag og fastetiden. Det er kanskje ikke så mange av oss som har tunge tradisjoner rundt fastelavnsfeiringen, bortsett fra at noen av oss kjøper fastelavnsris og noen baker ekstra gode boller fylt med krem og syltetøy.
I Malaga, Spania, er feiringen i en litt større skala enn her til lands. Der pynter man med lysende karnevalsmasker i gatene, og både store og små kler seg ut i fargerike kostymer. Det var nesten litt Rio-stemning i denne tiden av året, og tradisjonelt så er det meningen at man skal glede seg, feite seg opp, og slik være forberedt til 40 dager uten kjøtt og annet godt.
Nå tror jeg kanskje at de var bedre på fastelavnfeiring og karneval enn det de var på faste og fastetid, og det er vel blitt litt sånn hos oss også. Kanskje kan vi si at forberedelsestiden til fasten er viktigere enn vi tror? Vi har noe alvorlig og tungt i vente, og da trengs det en oppladning med fest og glede.
Det er også forberedelse vi hører om i dagens tekst. Jesus vil forberede disiplene sine på at han snart skal dø, og det skjer i forlengelsen av at han har blitt hyllet og heiet frem med palmegreiner i Jerusalems gater. Jesus har riktignok gode nyheter også, for menneskesønnen skal bli herliggjort, men måten det skal skje på er noe forunderlig. Han skal dø, men oppstå, og forklarer det med hvetekornets lov som et bilde: Såkornet må dø for at det kan vokse fram nytt liv av jorda. Det blir ikke noe å høste om ikke såkornet først faller i jorden og dør. På samme måte var det med Jesus. For at han skulle oppstå til et nytt liv, så måtte han dø først.
Her vi står i 10 minusgrader og prøver å varme oss rundt bålpannen, og med en død gressplen under oss, så er det vanskelig å forestille seg at om noen få måneder vil gresset være grønt og blomstene har sprunget ut rundt oss, men vi vet at livet ligger gjemt i det døde, og vårens mirakel skjer hvert eneste år. Alt må dø for å få liv. Og det blir liv!
Det samme med oss. Vi vil også, billedlig sett, ligge døde som såkorn en dag, men bli til nytt liv som vokser fram. Vi vil legges i jorda, men vil vekkes av Jesus og han vil blåse nytt liv i oss.
Å dø for å få liv, det er en symbolikk som vi også finner i dåpen. Dåpen er kjent som et livssymbol, men den er også et dødssymbol. Vannet gir liv, men det er også en drukningsdød som skjer i dåpen. Vi begraves med Kristus, og vi reises opp med Kristus, og livet i Kristus har fått sin spede begynnelse.
I dag skulle vi gjerne hatt noe av dette spirende livet rundt oss med lekende barn i kostymer, og helst også et dåpsbarn eller to, men mye har blitt annerledes over en lang periode, og vi er vel flere som ser frem til en ordentlig feiring den dagen vi kan det! Med fullsatt kirke. Og med kaffe og kremboller i Kirkestua! Vi håper den dagen ikke lar vente på seg altfor lenge, men at vi, når sommeren er her, ikke bare kan glede oss over alt som spirer og gror rundt oss, men at vi også kan komme sammen og feire Jesu oppstandelseskraft.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.