God pinse - les pinsepreken!


God pinse! Her er en pinsepreken av Ruth Ingeborg Sveinsdotter, fra 31. mai 2020. 

 

Preken pinsedag 2020

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Slik lyder det hellige evangelium.

Vi feirer pinse, en høytid som ikke har blitt markert like stort som jul og påske, dessverre, i hvert fall ikke i vår kirke. Selvfølgelig er det mange som syns det er en viktig dag å gå i kirken, og mange kan pinsesalmene vi synger, men det blir likevel ikke helt som jul og påske, selv om pinse sammen med disse regnes blant de tre store høytidene i kirken.

For noen år siden ble et representativt utvalg nordmenn stilt spørsmålet om hvorfor vi feirer pinse? Men 3 av 4 personer visste det ikke, og det selv med en snill «sensor» som godtok alle svar hvis de inneholdt noe med Den hellige ånd.

Kanskje er vi i kirken litt dårlige på å løfte frem denne høytiden, og også litt dårlige på å forklare hvorfor vi feirer den. Det blir liksom litt lettere å forklare de to andre høytidene. I julen blir Jesus født i stallen, i påsken dør han på et kors, og står opp igjen den tredje dag, men pinse...ehh…

Vi i kirken burde nok snakke mer om Den hellige ånd. Vi snakker mye om Gud som skaper, og Jesus som frelser, men ikke alltid så mye om ånden, så den kan fort bli stående som noe ubegripelig.

Jeg hørte en historie en gang som er beskrivende for dette:

Det var en predikant fra Sørlandet som observerte barnebarnet leke med nabobarna. Barnebarnet tok raskt styringa og bestemte at en av dem skulle være Gud, den andre Jesus og den tredje Den heldige John. 

I dagens tekst fra apostlenes gjerninger leste vi hva som skjedde i pinsen. Jødene var i sin feiring av sjabuót, som på gresk het «pentekoste», og som betyr femtiende. Det var altså 50 dager etter påsken og jødene var samlet for å feire pinse med sine jødiske tradisjoner. Da sender Gud ned sin ånd, og alle som er der blir fylt av ånden. 

Resultatet av historien forteller hvor sentral Den hellige ånd er. Den virker sterkt iblant oss. Jesu gav oss et løfte om at vi ikke skulle bli igjen som foreldreløse barn, men at han skulle komme til oss, og han sender Den hellige ånd, som er Guds ånd, den samme som var i Jesus. Slik starter den kristne kirke. 

Disiplene og de andre kristne er samlet og blir fylt med ny og livgivende kraft, og sprer ordet ut til resten av verden, og denne dagen blir stående som kirkens fødselsdag.  

Vi kan derfor si at ånd og menighet henger sammen: Å være kirke er et stort samarbeidsprosjekt mellom Den hellige ånd og vi. Uten ånd, blir det heller ingen kirke. 

Jesus var også avhengig av ånden. Før han som 30-åring tok fatt på sin gjerning her på jorda kom Den hellige ånd over ham da han ble døpt, og slik var han utrustet til å bygge Guds rike på jord. I dagens evangelietekst utruster han disiplene, og på pinsedag så blir ånden sendt ned til oss alle. 

Det er virkelig en stor begivenhet og det er en stor grunn til å feire. Gud er nå tilgjengelig for alle mennesker - til alle tider. Den kristne kirke er ikke etterlatt alene. Guds ånd er tilstede på jorden med sitt nærvær.

Den hellige ånd er avgjørende. Det ser vi også i dagens evangelietekst. Evangelisten Johannes skriver at disiplene har låst seg selv inne av frykt. Vi kjenner oss igjen. Vi som er i kirken i dag, har våget oss ut, men det er mange av oss som har opplevd de siste månedene å være inne av smittefrykt. Da er det godt å vite at vi ikke er alene. Vi kan ikke stenge ute Den hellige ånd. Jesus kom inn gjennom stengte dører og lyser sin fred over dem og gir dem den hellige ånd. Han skjønner at det er det de trenger. Fred og ro i sitt indre som bare Guds ånd kan gi dem og den hellige ånds kraft til å gå ut å spre evangeliet. 

Og noe av det vi feirer i dag er at vi har fått den samme freden og kraften. Når vi låser oss inne av frykt. Når vi er redde for livene våre, så ønsker Jesus at vi skal ta til oss ordene om Guds fred, og så vet vi at det stopper ikke der. Vi har også fått den hellige ånds kraft til å være kirke – her på Snarøya, og ut i den store verden!

Ære være Faderen og Sønnen og den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Tilbake